Jeg ble gravid den høsten seksogsøtti, men jeg var ikke moden til å bli mor i det hele tatt. Jeg fikk jo heldigvis en lege som var veldig forståelsesfull..som fikk det til at jeg skulle slippe å gå igjennom disse abortnemdene. Og jeg måtte…eh…ha tillatelse av foreldrene mine, fordi jeg var ikke myndig, jeg var først myndig når jeg var 21 år den gangen.. Når jeg tok abort den gangen, så ble jeg lagt for det første på gangen, og de sykepleierne var ganske, de var ikke noe hyggelige mot meg, det husker jeg. For det var en sterk motstand…og det var jo også mange helsepersonale som ikke ville jobbe med kvinner som hadde tatt abort, også ble jeg lagt inn i et rom hvor det var tolv kvinner tror jeg, og det var en virkelig eee, opplevelse, for der lå det en gravid kvinne som ikke ville ha barnet, og hun hadde fått beskjed om å ligge helt stille, og hver gang sykepleieren gikk ut så gikk hun opp og gikk fram og tilbake, og der lå en annen kvinne som ikke kunne få barn, og jeg skulle si jeg hadde tatt en utskraping, jeg skulle ikke si det høyt, ikke sant, og det, og det satt jo innmari hardt i meg, fordi ..du. Plutselig så var jeg en morder ikke sant. Så det var veldig riktig å gjøre det, men …men det var en en stor påkjenning som jeg kan slite med i dag og.
Lyssna: mp3