Vi giftet oss i 52, så det er 61 år siden. Det er som vår sønn sa at hadde det vært i vår generasjon så hadde du kommet inn i Guinness rekordbok.
Frieriet kom vel kanskje mer i fra henne enn det kom fra meg, det hadde hun vel kanskje ikke akseptert nu hvis hun hadde sittet her hun også, men, så det var forholdet. Det husker jeg godt for vi hadde bestilt billetter til Chat Noir. Og hun hadde da bodde på en hybel nede på Ullernchausseen. Og før vi da skulle gå på Chat Noir som kom hun med to ringer og jeg måtte jo spørre om hun virkelig mente det, om du var så glad i meg at hun ville binde seg opp til meg, det hva. Tydelig var hun da utrolig forelsket, det måtte hun jo være. Siden hun da hadde tatt initiativet til å, til å kjøpe ringer. Og den gangen så kunne du ikke bare gå og kjøpe en gullring, du måtte levere inn gull for å få en ring. Det var jo så, den gangen, sånn var det jo da rett etter krigen. Så det var ikke så helt enkelt, men hun var jo stolt og fæl da som hadde greid å samle gull så hun kunne få til to ringer.
Det var den femte desember i 1950. Og fortsatt så står det gravert inni den ringen som vi har. Så det var jo fin ramme rundt det da, med med en Chat Noir-forestilling og det hele, så siden den gangen så har den sittet der, hele tiden.
Lyssna: mp3