Jeg var jo gift. I nesten 20 år. I ganske mange år faktisk, men så ble vi skilt, og etter det har jeg i grunnen ikke ønsket meg noen ny mann. Og det var til det beste, det sier jeg det. Vi var en dårlig match. Jeg vil gjerne ha kontroll over mitt eget liv. Jeg har jo mine to skjønne sønner og barnebarn og så har jeg mange venninner. Og vi elsker å sitte å ta et glass eller to på balkongen. Men det er jo klart, det er jo ikke snakk om å leve helt i sølibat heller. Jeg har en fast middagsvenn. Vi spiser og hygger oss en gang i uken. Også har jeg en annen, den ulovlige, for han er gift. Han kan ikke gå fra sin kone, men det er jo heller ikke meningen at han skal, selv om jeg tror han har en smule lyst. Men han kan jo ikke bare troppe opp på døren til meg altså og tro at han kan bo her. Men han er skjønn altså. Jeg lengter jo etter ham når det går lang tid i mellom. Det er han jeg er mest intim med da. Også har jeg en ringevenn. Han ringer meg et par ganger i uken. Jeg var veldig forelsket i ham i gamle dager, men nå er det omvendt. Men jeg er veldig glad det ikke ble meg og ham faktisk. Han hadde nok villet at jeg skulle stelle og lage middag, fiksekaker og poteter og vaske klærne hans. Men det er jeg ikke interessert i. Mange mener kanskje at en dame i min alder ikke skulle holde på slikt, men jeg mener virkelig det er akkurat det jeg skal. Vi gamle damer må jo ha det litt moro.
Lyssna: mp3