Jeg har en storebror som er ett år eldre enn meg og jeg er oppvokst i en liten bygd. Og de var ganske mange på samme alder som han, men det var veldig få som var på samme alder som meg. Og jeg fikk jo ikke lov til å være med storebror når han var ute med kameratene sine, da måtte jeg være hjemme. Og det synes jeg var veldig leit og kjipt.
Men så var er det sånn da at storebroren min han var veldig liten i forhold til meg, for jeg var stor og han var liten. Og en gang da husker jeg at vi var på et skirenn i nabobygda. Da var storebroren min og en kamerat av han som var ett år eldre enn han, de var inne i sentrum som lå vel tre-fire hundre meter fra der vi skulle gå på ski. Og så plutselig hører jeg han storebroren min rope ”kom, kom, du må komme med en gang. Det er fire-fem stykker som vil ta oss og vil banke oss opp og så sa, sa vi til de at ja, men da det her er urettferdig, da må vi få lov å hente en til. Du må komme, du må komme”. Og så går jeg da vet du, jeg synes det var jo veldig kjekt at storebror kunne be meg, lillebror om å, om å komme. Så kommer vi bort til sentrum og der står disse fire-fem i fra den bygda. Jeg tenkte ok, kan bare komme, jeg skal ta dere, jeg fins ikke redd. Jeg husker en av de var kraftig plugg og så veldig sånn morsk ut, så jeg tenkte jeg får ta han først i alle fall, for han er sikkert den tøffeste av de. Og da, man blir veldig tøff når man skal hjelpe storebror vet du. Og når jeg kommer da, så er jeg jo, jeg gjør meg kanskje litt større enn jeg er og. Og når de ser meg så sier han ene til de andre ”Å, han der er farlig, kom vi løper”. Så snudde de og løp alle sammen.
Da synes storebror det var veldig kjekt å ha en lillebror. Sånne ting glemmer man aldri som lillebror.
Lyssna: mp3