Jeg skulle feire 27-års dagen min og klokka nærmet seg midnatt og vi hørte på veldig høy musikk. Når kassettbåndet slutta så hørte vi røykvarsleren gikk. Så jeg gikk ut i entreen og da så jeg at taket, i hvert fall inn mot soverommet, stod i flammer. Eh og jeg storma opp trappa i en rasende fart og de andre rakk ikke stoppe meg selv om han stod og ropte Anders. Eh så løp jeg opp i etasjen over for å varsle naboene og banket på de to dørene. Og eh banket veldig hardt og slo vel hull på en glassrute og begynte å blø.
Så ble røyken så sterkt at jeg begynte å hoste veldig, så jeg snudde meg og da oppdaget jeg at trappa under meg stod i flammer. Og så prøvde jeg vel å hoppe storme ned trappa som en gærning så jeg gikk vel rett og slett på trynet eller på knærne ned. Så jeg havna på knærne utafor min egen inngangsdør og egentlig bare en meter eller to fra utgangsdøra eh tror jeg. Mer eller mindre inni flammer.
Eh og jeg hadde ikke krefter til å reise meg opp heller, jeg stod på knærne og var helt sikker på at jeg var ferdig, men så hørte jeg han ene hadde blitt stående utenfor å rope, det var veldig imponerende, han gjorde det eneste som kunne redde meg. Eh, så når jeg hørte han ropte så fikk jeg krets eh krefter til å reise meg, men siden jeg var retningsvill så holdt jeg på å gå inn igjen i brannen, eller inn i leiligheten og da tok han vel sjansen på å så gå inn i oppgangen selv om han da blei eksponert selv og så bare rive tak i meg og dra meg ut. Eller i hvert fall når han så meg. Han sa etterpå at jeg så ut som Michael Jackson eh sånn Thriller tida med sånn store lysende øyne og no sånn svart krøllete hår på toppen for det håret hadde svidd seg da. Og hadde flammer i håret og flammer i ut fra jakka. Jeg var i flammer en god del sekunder, men blei redda ut, og lå på sjukehus med brannskader i tre og en halv uke.
Lyssna: mp3