Jeg er ti år gammel og øver på fiolinen hjemme. Opplever at mens jeg spiller at lyden av og til forsvinner. Jeg skjønner ikke hva som skjer, jeg spiller høyere og høyere men lyden er likevel svak i enkelte av partiene. Jeg lurer på om det er noe galt med strenge eller fiolinen eller notene hva gjør jeg feil. Etter hvert forsvant flere og flere toner i fra fiolinen. Jeg mistet hørselen fra jeg var ca to til jeg var ca. 18. Og da er jeg mye hjemme. Sitter på rommet, gråter mye. Alt var på en måte bare kaos. Alt føltes veldig tøft, vanskelig. Jeg skjønte det ikke. Jeg klarte ikke å kategorisere hvorfor, hva var årsaken, hvem hadde skylda. Alle var dumme alt var fælt. På en eller annen måte får jeg ven slags innsikt i at det er opp til meg om jeg skal sitte å være lei meg resten av livet eller om jeg skal tenke på en annen måte. Også begynner jeg å tenke på en annen måte. Takk for at det skjedde. Hvordan det skjedde det vet jeg ikke. Og da tar jeg aktivt noen valg. Blant annet det å flytte og bytte skole det blir viktig i den perioden. Jeg bestemmer meg for at jeg har lyst til å gå på skole sammen med andre som hører dårlig. Jeg oppsøker døvesamfunnet blant annet. Hvor det er mange spennende ting som har gitt meg, opplevelser som jeg eller ikke ville ha opplevet om jeg hadde vært hørende. Jeg har 13 landskamper på fotballandslaget for døve, jeg tror nok ikke fotballkunnskapene mine er gode nok til å være på hørendes nivå, med de var gode nok til å få spille landskamper på døvenivå. Slik at jeg har fått være med i døve-OL” og sånne ting. Og det har vært gøy, som jeg ikke hadde fått oppleve hvis jeg ikke hadde vært døv.
Lyssna: mp3