På vanlige hverdager, så står jeg opp også prøver jeg å skrive noen timer, eventuelt så søker jeg på de jobbene jeg har funnet. Også er det lunsj også sitter jeg kanskje å leser en bok i noen timer. Også er det liksom sånn at når klokken nærmer seg sånn halv fem – fem, da er dagen slutt, så sitter jeg å ser på TV eller leser en bok eller noe, til jeg går og legger meg. Eventuelt drar jeg på noe kino eller noe sånt noe, kommer helt an på pengesituasjonen. Jeg mener jeg har sendt nærmere 200 søknader. I noen søknader skriver jeg at jeg har CP (celebral parese) og at jeg er avhengig av rullestol, men ingen tilrettelegging er nødvendig. Men det er uansett ingen respons da. Jeg må tvinge meg selv til å ha rutiner da. Og det går veldig fint det for en periode, men det er veldig lett å bryte de rutinene da fordi at man, ja, man skal jo ingen ting.
(applaus) Velkommen til splittet kjerne, det eneste litteraturarrangementet på Hovseter (drabantby) (latter). Dette diktet heter, ”å våkne litt for sent om høsten”. Jeg skulle ønske at det regner ute. Øynene mine ville ha åpnet seg mot grånyansene i rommet. I stedet våkner jeg litt for sent om høsten, i et rom med innestengt sol. Blar i en Kafka-samling, drikker kaffe fra termos mens jeg lytter til ”Ayla”, skriver en sides brev om mitt liv. Er en annen, men i evig bevegelse til en ny natt kommer og jeg sover igjen, så alt kan begynne på nytt.
Lyssna: mp3