17 år. Kristin: “Damenes tale” (NORSK)

Skoleballen var da i kantina vår, eller ved forum som det heter. Så sa han som var toastmaster at at vi skulle begynne med taler og vi skulle starte med jentenes tale. Og da kjente jeg at jeg grua meg litt og at liksom jeg var veldig nervøs. Og jeg kunne jo talen utenat for jeg hadde jo lest den sikkert tusen ganger. For atte jeg så på nettet at man måtte være godt forberedt og sånn.

Når jeg stod oppå scenen så så jeg utover og det var sikkert tusen jenter som satt og så på. Jeg så at guttene satt med litt sånn åpne, spente øyne og liksom ventet ”Ja, kommer det noe morsomt nå”. Satt liksom med gliset og venta på noe morsomt. Mens jentene satt der litt og vippa på øyebryna og venta på no komplimenter. Så talen skulle jo være sånn at guttene skulle le og jentene skulle bli sjarmert.

Da jeg skulle begynne å holde talen så var jeg veldig nervøs. Og når jeg er nervøs så har jeg fort for å begynne å snakke fort. Men det jeg gjorde det var at jeg så inn i en jentes øyne fra parallellklassen. Og da fikk jeg en veldig ro, behagelig ro, av øynene hennes. Så det var vel med på at jeg klarte å holde talen, fullføre talen da. Jeg hadde bygd opp talen med masse forskjellige momenter. Jeg begynte jo med å forklare at jentene, damene er de vakreste skapningene som fins og fine øyne og alt sånn. Og så ertet jeg dem litt da at at jeg sammenlignet dem med bøker og så sa jeg og så sa jeg liksom atte det finnes billige bøker og dyre bøker og liksom erta dem litt da, men det synes guttene var morsomt. Og så sa jeg at ”men fine jenter er liksom å, nei, men liksom vakre damer fins er det få av. Og så sa jeg ikke noe mer. Og så så de litt rart på meg. Men så sa jeg atte heldigvis for oss gutter så har alle disse få jentene samlet seg på Borgen i kveld. Og da ble de rørt da, for da hadde liksom alle de fine jentene samlet seg, så da ble det bra.

Etter jeg var ferdig med å holde talen så stod jeg på scenen der da og alle klappa og liksom stående applaus. Så kom hun jenta bort og det synes jeg var litt rart for vi har egentlig aldri snakka sammen før og lurte på hva hun skulle si. Og så sa hun at det var veldig bra tale. Og da merket jeg at jeg ble veldig glad.

 

Lyssna: mp3

Leave a Reply